Jeg har fått meg Mac :)))

Ønsket meg det lenge og endelig er Mac´en i hus. Holder på å gjøre meg kjent med den og må få testet ut fotoprogrammet mye mer.
Her et bilde av hva jeg har gjort foreløpig med den flotte hyllen jeg vant hos Ide-puffen i fjor.

Den skal få en ny plass senere og annen pynt, men det var så hyggelig og endelig få den opp på veggen, så for nå, ser den slik ut.













Oppussing av stuen står for tur, men etter å ha lest litt rundt omkring, lønner det seg visst og vente til det har blitt varmere i været for å unngå faren for heksesot. Så vi venter og bruker tiden på å finne ut av hvordan vi ønsker å ha det

Tusen takk for de hyggelige kommentarene dere legger igjen, de varmer godt.

Har ikke telt og regnet som Havfruen,  men nå har jeg vært røykfri i mange uker, så nå håper jeg virkelig jeg skal klare det...er litt stolt av meg selv!

Tuudelu fra en med feber og halsbetennelse som ønsker seg frisk igjen asap.

En artig sak jeg kom over på en hundeside.

Hundus Idiotus (latin for hundehold) er en sykdom med langtrukkent sykdomsforløp.

Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere samfunnsstatus. Studier tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at få blir helt friske igjen.

Symptomer: Det første symptomet er et ofte skjult ønske om egen hund, ofte en hund med diffus bakgrunn. Når sykdommen har slått ut for alvor og den syke har kjøpt hund, kan han eller hun bli sett ute sent og tidlig, i all slags vær, snøstorm og haglvær, til og med, i beste sendetid på TV, vandrende omkring som en Zombie med sin firebente "venn".

Et annet vanlig symptom er at den syke blir observert løpende omkring alene i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som kan skifte fra høyrød til blåaktig, skrikende i vilden sky: "kooooooomme daaaaaaaa!" Erfaringen tilsier at man ikke bør prøve å få kontakt med den hysteriske hundeeieren, da dette er helt meningsløst i de tilfeller beskrevet ovenfor.
Ellers blir hundeeieren ofte sett stående i gatekryss og på fortau i samtale med andre hundeeiere, selv om de beviselig aldri har møtt hverandre eller blitt presentert for hverandre tidligere.

Presanger: På merkedager kjøper pasienten ofte gulrøtter og hamburgere i plast (som piper når man trykker på dem), pakker dem pent inn i lekkert innpakningspapir og gjemmer dem under stort hemmelighetskremmeri. Så, til foreksempel jul eller fødselsdager, tas pakken fram med stor høytidelighet for så og foræres en - naturligvis- ganske uforstående hund.

Endret sykdomsbilde: I et senere stadium endres sykdomsbildet til å blant annet omfatte søvnproblemer samt en lettsindig omgang med penger. Tidlige morgener, fortrinnsvis lørdags- og søndagsmorgener, ses den overlessede bilen stappet med matpakker, ekstra kaffetermos, ryggsekker, små feltstoler, hundeteppe, hund(er), søvninge unger samt motstrebende livsledsager.
Etter et varierende antall timers bilkjøring, tilbringes dagen ofte på følgende måte (den vitenskapelige betegnelsen er plastofili):

Den syke sitter på den medbragte feltstolen i flere timer, intenst stirrende på lidelsesfeller som løper rundt på en firkantet bane. Deretter løper hundeeieren selv et par runder med hunden og får de kulørte plastbåndene, som den uttrykker stundoms glede, stundom skuffelse over. Anslått verdi på plastbåndene er 10-15 øre. Anslåtte utgifter på en slik dag er 500-800 kr.

Andre symptomer: Den syke kan foreksempel ses løpende omkring i skog og mark med en lang snor mellom seg og hunden (noe som i og for seg virker sunnere enn å løpe rundt med et tomt kobbel). Hvis hunden nå og da stopper ved en pinne, kan hundeeieren vise stor glede og tilfredsstillelse.

Behandling: Når symptomene som er beskrevet ovenfor oppdages, er det ingen tvil om at sykdommen er langt fremskreden, og at behandling kan være nytteløst. Den beste muligheten for å kurere en person som er rammet av hundehold har man om man setter i gang med samtaleterapi straks de første varselsignalene viser seg.

Umyndiggjøring er ikke å anbefale, selv om det har vært vanlig fram til våre dager. Vitenskapelige undersøkelser har vist at hundeeierne selv ikke opplever sykdommen som spesielt plagsom. Siden de som regel er ganske glade og fornøyde, kan man med god samvittighet la dem holde på med sitt og betrakte dem som et pittoresk innslag i hverdagen.
Dr. psychol. Besse R Wisser.

En fortsatt god mandag ønskes dere alle :)

I dag er Basco virkelig “tufsete”

Det har vært en stri natt. Basco har slitt med maven og det har blitt en del flying på oss. Er glad jeg har fri, så vi kunne sove litt utover idag. Nå ligger han her som et slakt og snorker.

Det står Zoolac, kokt ris og fiskeboller på menyen hans i dag, noe han synes er godt, så da blir vel maven i orden igjen snart, får vi håpe.

Mens han sover benytter jeg muligheten til å “slappe av” foran pcn. Og her jeg sitter har jeg utsyn rett på terrassen foran huset og slik ser det ut der nå.

Og fortsatt daler det ned.

Ha en riktig så flott fredag alle sammen :)