Forsiden

12. august 2010

Da har hverdagen inntatt oss igjen

Det har dessverre blitt lite blogging for min del i sommer, men nå er hverdagen tilbake og j
eg begynner å finne rytmen igjen, selv om jeg ikke er like enig med vekkerklokken
hver dag ;)

Håper dere har hatt en like fin sommer som oss, selv om været kunne vært bedre.

I dag vil jeg bare legge ved et dikt som rører meg langt inn i sjelen. Det er til minne om den
forrige hunden min og til alle dere som også har følt sorgen ved tapet av en god og
kjær venn.

Bilde 002 (2)

Sorg

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt – det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før.
Aldri mer “oss to”.
Som isende kulde inne i meg
kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg sier de – jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa: “bare en hund”…

(Fra boken
“Gylne minner fra en hunds hverdag”
av Anne-Lise Boge)

Klem fra

6 kommentarer:

Bente's sa...

For et fint bilde, og vakkert rørende dikt. Har dessverre selv måttet gå den tunge veien med min forrige schaefer - så har full forståelse hvor vondt det gjør. Siden - kan vi heldigvis glede oss over gode minner og bilder.
Ja, du har nok helt rett i at Jack er "hyper" - jeg har egentlig omdøpt han til "jumpingjack" - han gir seg bare ikke. Så selv om Ozzyen er tålmodigheten selv, må vi hjelpe han innimellom så han får fred. De bor ikke sammen med oss...så det er heldigvis i små porsjoner.
Ha en fin fin start på hverdagen deres igjen C",)

Har en drøm... sa...

Så koselig og høre fra deg og Bascogutten igjen:))

For et fantastisk vakkert, men trist dikt!

Klem Line

Einy sa...

Velkommen tilbake! Du har vært savnet her inne :)

Jeg kjenner meg godt igjen i det å ikke være helt enig med vekkerklokken! :)

For en vakkert, men fryktelig trist dikt!!

Ha en flott søndag!
Klem

Balder og Heidi sa...

Flott at du er tilbake igjen :)
Det var et forferdelig trist dikt og det er som om jeg skulle skrevet det selv...for det er jo akkurat slik. Uff nei, vil ikke tenke på det.
Gleder meg til å se hva du og Bascogutten finner på fremover.
klem

Ah09 sa...

Så flott men trist dikt, jeg har mistet noen katter opp gjennom årene.

Nydelig bilde! God sommer til deg og dine, av det lille som er igjennom av sommeren :)
Håper på noen flotte dager fremover :)

Randis side sa...

:) Sommerferien går altfor fort, og plutselig e man tilbake på jobb igjen! D blir lite blogging om sommeren, men d er jo tid for å tilbringe tida ute og sammen med venner og familie! Bare kos d også! Flott dikt! Ha en fin arbeidsuke videre, klem

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...