Forsiden

12. august 2010

Da har hverdagen inntatt oss igjen

Det har dessverre blitt lite blogging for min del i sommer, men nå er hverdagen tilbake og j
eg begynner å finne rytmen igjen, selv om jeg ikke er like enig med vekkerklokken
hver dag ;)

Håper dere har hatt en like fin sommer som oss, selv om været kunne vært bedre.

I dag vil jeg bare legge ved et dikt som rører meg langt inn i sjelen. Det er til minne om den
forrige hunden min og til alle dere som også har følt sorgen ved tapet av en god og
kjær venn.

Bilde 002 (2)

Sorg

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt – det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før.
Aldri mer “oss to”.
Som isende kulde inne i meg
kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg sier de – jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa: “bare en hund”…

(Fra boken
“Gylne minner fra en hunds hverdag”
av Anne-Lise Boge)

Klem fra

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...